CELINE DION VISER VERDEN SPASMER SITT SANNE ANSIKT.

Jeg har aldri vært så lykkelig over å få tak i en konsertbillett i hele mitt liv som da jeg med hjertet i halsen fikk tak i billetter til Celine Dion sin konsert til bestevenninnen og meg. Min aller største musikalske drøm skulle endelig gå i oppfyllelse.

 Den brast, og fem år senere sitter vi på et hotellrom i Oslo og ser verdens stjernen vise verden hva sykdom og spasmer kan gjøre med en kropp. Vi kjenner oss igjen og føler takknemmelighet over at hun velger å belyse blant annet hvordan det er å leve med spasmer, samtidig er det veldig sårt for oss å se hvordan det påvirker henne og ikke minst  den store, vakre stemmen hennes.

Fra jeg var ti år og hørte henne synge Power of love har Celine alltid vært et av de aller største soundtrack til livet mitt. Jeg har mange av platene hennes og stemmen hennes har gledet og trøstet meg enormt, så kjær og velkjent er stemmen hennes for meg at det nesten føles som en kjær men ukjent venn. Jeg har favoritt sanger til en hver anledning. Glede og sorg. Stemmen hennes har alltid begeistret og rørt meg dypt, hun er for meg verdens største stemme. 

Jeg var fjorten år da hun var i Norge sist, og jeg har hele tiden tenkt, neste gang skal jeg virkelig gjøre alt for å få oppleve henne live.  Jeg har aldri  vært nærmere og få den største musikalske konsert drømmen oppfylt. Bibbi og jeg var i ekstase da billettene var bestilt.  

Så kom det velkjente verdens viruset og konserten ble utsatt. Utsettelsene fortsatte inntil den dagen hun var klar for å fortelle verden at hun har blitt syk. 

Jeg hadde ikke hørt om Stiff person syndrom før, men spasmer vet jeg alt om. Jeg lever med dem hver eneste dag.

Spasmer kan sette seg hvor som helst i kroppen. Celine merket første spasme allerede for 17 år siden. 

Hun er ærlig og sårbar der hun forsøker å synge foran kamera og stemmen knekker man ser så tydelig den emosjonelle smerten det gir henne og ikke kunne bruke stemmen sin som før. Jeg beundrer henne stort, det krever styrke og vise verden hvor vanskelig livet har blitt. Det er et stort og modig valg å slippe verden inn.  

Celines tapre beretning har mye å lære hver og en av oss, mest av alt at god helse er ikke lovet noen av oss. De goder, talenter og gleder du lever med i dag, kan tas i fra deg i form av sykdom eller uforutsette hendelser i livet.

Dokumentaren viser spasmene sitt sanne ansikt. Det går hardt inn på meg og se hvordan hun strever. Hender, ben og ansikt stivner. Hun ynker seg i smerter og gråter. Dette er rått og så langt i fra glamorøst som det går an. Det spiller ingen rolle hvem du er, hvilket yrke du har eller hvor mye du tjener, sykdom kan forandre et hvilket som helst liv fysisk og psykisk.

Jeg har skrevet en del om hva som kan trigge spasmer og det er vemodig og høre det samme igjennom Celine sin dokumentar film og hennes seneste intervjuer.  Vi kjenner oss så godt igjen.

• Fysisk sykdom som infeksjoner og feber.
• Stor glede. Spesielt det å glede seg til noe har alltid trigget mine spasmer.
• Sorg.
• Å grue seg til noe.
• Ekstra såre følelsesmessige sitasjoner som krangel og konflikt. 

Celine gir ikke bare sykdommen sin et ansikt. Hun gir med dette forhåpentligvis en større forståelse rundt det å leve med spasmer generelt.    

Celine savner det gamle livet sitt. Hun vet hvor god stemmen var. Hun vet hun var i verdenstoppen. Dokumentarfilmen og intervjuene jeg har sett bærer preg av det samme. Savn og et stort ønske om å komme tilbake til scenen. 

  Hvis jeg ikke kan løpe kan jeg gå, hvis ikke jeg kan gå jeg kan krabbe men jeg vil ikke gi meg, jeg vil ikke gi meg.

 

 

 Tårene rant av glede og stor stolthet da hun tok verden med storm under OL åpningen i Paris sist fredag.  Gud bede for en prestasjon. Dronninga briljerer ennå hun. 

Jeg håper Celine får leve godt og lenge, tross sykdom og nye livs utfordringer, barna trenger Mammaen sin i flere tiår ennå.

Drømmen om å oppleve Celine live på en scene brast for min del. Jeg gleder meg over at Werner fikk oppleve henne live i Las Vegas. Han ga henne CDene sine og han fikk et personlig brev tilbake om at han var en av de beste stemmene hun hadde hørt. 

Alle som kjenner meg vet at Werner og Elisabeth er de norske artistene som alltid vil stå mitt hjerte nærmest jeg har jo til og med vært så heldig og ha gode vennskap med dem, men visste du at Celine for meg er den aller største utenlandske artisten? Det har hun alltid, alltid vært.  

Je t'aime Celine!💖