EN AV1 ROBOT TIL GLEDE & BESVÆR...... ER "ROBOTVENNER" FREMTIDEN!?

Vi har alle sett den. Reklamen om Roboten AV1 som er skapt av en genial bruk av mobilteknologi: AV1 er en «stedfortrederrobot» for langtidssyke barn. Mange jubler nok.
 Avstand mellom hjemmet og skolepulten blir kortere og det blir lettere å følge med på undervisningen men jeg frykter at isolasjonen og ensomheten bare vil føles enda vondere og større.  

AV1. 10 år gamle Eirik har cerebral parese og kan over lange perioder ikke være tilstede på skolen, eller være sosial, på samme måte som andre barn på samme alder. Med AV1 slipper han å gå glipp av noe. Han kan være med gjennom skoledagen og ikke minst på aktiviteter sammen med venner. Det hele via 4G. Den lille flyttbare roboten får langtidssyke barn og ungdommer ut av en isolert tilværelse, og gjør at de kan være med i sitt normale liv reklamerer Telia stolt på sine nettsider. 

 

Jeg skulle gjerne likt og visst om at noen av dem står bak denne roboten enten har egne erfaringer med sykdom og funksjonnedsettelse eller har barn med det?

 

Jeg tror en hver forelder som har opplevd å se barnet sitt på sidelinjen faglig og spesielt sosialt har ønsket alt det man har maktet for å hjelpe.

 

Jeg var der selv mye som barn. Jeg satt mye på sidelinja og så på. I gym, friminuttene. Ski og tur-dager. 

Bursdags invitasjoner kom sjelden ihvertfall på barneskolen der det var mest populært og fryse meg ut.
Jeg tror derfor med hånden på hjertet at hvis en slik robot hadde blitt funnet opp da jeg var 8 år på begynnelsen av nitti- tallet er jeg redd den bare hadde skapt enda større  avstand og mer ensomhet.
Teknologien er stadig i fremgang noe som både er positivt og til tider sårt.
Riktignok når man hverandre lettere idag men all den frie tilgangen til sosiale media er ikke bare lett å ta inn.
Av og til er det ikke lett å få levert på sølvfat hva "alle" andre gjør eller hvor de befinner seg. 
Selv jeg som er voksen kjenner avstand og sårhet på det til tider.  Tenk om en slik robot skulle være med i kofferten til vennene mine på alle deres reiser?Jeg får klump i magen bare ved tanken.                                                                                                                           



 Jeg spør derfor med stor bekymring i hjerte og sjel hvor vondt og sårt må da ikke bli for et barn?Jeg kan levende forestille meg hvordan det er å følge denne roboten for den som ikke er der.  Det kan fort skape en ukultur. " Se på alt vi gjør mens du er hjemme". Jeg frykter også at en slik robot kan videreutvikle mobbing på et høyere nivå hvis roboten kommer i hendene på noen som ikke har gode hensikter. Man vil neppe tro det men unger helt nede i barnehage- alder mobber og fryser ut hverandre.


Jeg er bekymret fordi jeg selv bærer arr. 
Jeg lærte som liten at man ikke kunne dessverre spikke venner ut av tre som men at måtte lære seg og takle  ensomhet for det den var.
Mamma og pappa lærte meg rett.
Ingen Knerten av tre eller en robot av teknologi kan gi det "normale" livet alle oss med funksjonsnedsettelse og sykdom ofte har ønsket oss.
Det gode liv må man skape selv utifra egne forutsetninger, interesser og resurser.
Kjære lærere, foreldre, ungdom og barn.
Bruk roboten med varsomhet og respekt.
Ingen robot i verden kan erstatte ekte tilstedeværelse og sanne vennskap.