Kjære Werner!
Denne dagen trenger ingen ord. Den vil for mange alltid føles vond og vanskelig selv om årene går. År uten deg. Tenk idag er det et helt tiår siden den forferdelige dagen. Dagen vi mistet deg. Dagen et av verdens snilleste hjerte sluttet å slå.
Du er en engel som for lengst har gått ut av tiden. Men jeg tror jeg alltid vil ha stunder hvor jeg lengter etter deg. Jeg holdt deg så tett inntil hjerte i mange år og du har alltid hatt en helt spesiell betydning i livet mitt også etter du gikk bort.
Vi hadde kjent hverandre på avstand en stund, men en stormfull desemberdag for 16 år siden tok du et godt grep om hånden min, og du slapp den aldri. Vi ble med årene veldig gode venner du og jeg og vi visste begge to at vennskapet vårt var spesielt.
Du så meg da jeg var som mest ensom og usynlig, og det gjør deg til en hjertevenn jeg aldri vil glemme! Fremdeles tar jeg meg i å savne å kunne prate med deg, dele og le med deg. Du gråt med meg også du, det gjorde du virkelig. Det føltes nesten som du bar meg igjennom tunge stunder når jeg trengte det som mest, igjennom musikken og mange fine samtaler bar du meg Werner og det fine er at du lot meg være der for deg også. Jeg var redd for at ensomheten igjen skulle spre seg over meg som et teppe da du døde. Du ble nemlig ettersom årene gikk en av mine aller tryggeste og fortrolige venner. Kjærlighet, glede og sorg. Vi kunne snakke om det aller meste du og jeg. Du lærte meg masse om livet, vennskap og tillit. Jeg føler du var den første som virkelig så meg og ikke "jenta i rullestol".
Jeg elsket selvsagt stemmen din og konsertene dine også og er heldig som fikk oppleve mange av dem.
Din og Elisabeth sin stemme rørte hjertet mitt helt fra barndommen.
I en årrekke kjørte foreldrene mine meg rundt på forskjellige konserter. Det er få artister i Norge vi ikke har hørt på. Men det har alltid vært dere vi har hatt nærmest hjerte. Mamma ble også spesielt glad i deg Werner. Jeg har fått Mamma til å hoppe opp på scener for å gi blomster og sjokolade og jeg vet ikke hva. Da lo og klemte dere hverandre Vi ler hjertelig av dette idag.
Jeg ble aldri alene som jeg fryktet da du ble borte. Jeg fikk en storesøster i Febe. Et vennskap som har tålt både ild og vann tårer og skrik. Det ble et bånd mellom oss som aldri vil forsvinne. Neste år gleder jeg meg til å se henne gå til alters og gifte seg.
Da noen nær hjertet mitt ble alvorlig syk for noen år siden kom også Elisabeth nærmere meg.
Jeg føler i hjertet mitt at du sørget for det. .
Du har gitt meg dine nærmeste venner når jeg trengte det som mest.
Idag er hun som en kjær tante i hjerte mitt.
Lun, trygg og omsorgsfull.
En venn som viser en rørende tilstedeværelse og som ringer ofte bare for å vise at hun er der. En god venn som jeg både har blitt knyttet til og bare blitt enda mer glad i.
Før du døde ga du meg en sang i Bursdagsgave, Den heter with you all the time og noen sterkere og vakrere påminnelse om vennskapet vårt kunne jeg ikke fått. Den beskriver vennskapet vårt og den du var for meg så godt noe av teksten går slik :
I've walked your evey road when you smile
And when you cry I cry too
I made you a promise
That I shall forever keep
You're on your own but not alone
When you're down and you're out
And the world tells you no-one cares
You can rest assured I'm always there
Even when you feel like you dont belong
Even when you fall and it all goes wrong
You know that I'm with you
That I'm with you all the time
Say a little prayer for the restless heart
We shall never ever drift apart
Werner savnet blir aldri borte. Men igjennom lærdom, klokskap og fine venner farger du forsatt livet mitt.
Jeg vil aldri glemme den du var og alt du gjorde for meg.
Jeg vil aldri glemme hvem som så meg først...... DU!
JEG VIL FOR ALLTID ELSKE DEG!
Opprinnelig skrevet 28.09.2016
Kommentarer
Legg inn en kommentar