BARNET I VINDUET!

Barnet i vinduet. (Basert på min egen barndom)

Barnet i vinduet titter vemodig ut på gata.
Blikket faller på lekeplassen og huskene like ved.
Hun ser ungene på lekeplassen smile og le. 
Hun blir trist for hun vet hun aldri får bli med.
Barnet sitter i trappa.
Hun ser barna gå forbi.
Hun roper på dem.
De vil ikke høre.
De begynner å løpe.
Ingen vil leke.
Ingen vil se.
Hva hjelper det med dukker og barbiehus når hun ikke har noen
å dele leken med?
Tunge stunder.
Tunge år.
Barnet vokser og reiser seg fra vonde sår.
Snart venter en ny vår.
En ny sjanse.
Et fremmed sted.
Et nytt håp å fylle hjerte med.
Endelig får barnet fred.
Endelig får hun venner å vokse opp med.
Barnet i vinduet har blitt stor.
Hun sitter fortsatt i vindu av og til.
Men smerten i hjertet føles mye mere mild.
I dag føles det godt å være til.