13 år etter Jan Werners død, kom dagen mange hadde håpet på. En dag hvor familie, venner og fans samlet seg for å minnes og hedre mannen som rørte ved så mange hjerter.
Vertshuset Milepelen har i samarbeid med Werners nærmeste familie og Nord Odal kommune laget en minneutstilling fra Werners karriere, på veggene i dette rommet henger alle hans utmerkelser, bilder m.m.
Jeg var så heldig og bli invitert til Odalen og denne flotte begivenheten av pappaen til Werner, Thor - Egil jeg har hatt litt kontakt med ham og mammaen til Werner, Helle etter Werner døde og jeg drømte alltid om å få møte dem. Dessverre kom denne muligheten et år for seint til at jeg rakk og møte mammaen hans som døde i fjor.
Men far, bror og nevøer var der så jeg fikk ett av to ønsker oppfylt, jeg fikk endelig hilse på pappaen hans. Det var en god og lun stemning i vertshuset denne kvelden, det ble servert god mat og fremført nydelig sang og musikk, helt i Werners ånd, med Bettan og Fredrik Amadeus Sannerud sønn av Stine, Werners mangeårige venninne.
Han sang blant annet Anthem fra Chess som for mange er regnet nærmest som Werners signatur låt. En jordnær, fin gutt med en nydelig stemme og en stor fremtid på scenen foran seg.
Bettan sa mye fint om sin gode venn og kollega. Hun fremførte blant annet You raise me up, noe som fikk det til og presse i tårekanalene med en gang. Det fikk meg ikke minst til og tenke på begravelsen hans jeg hadde totalt sønderknust hjertet da jeg ikke fikk mulighet til og delta i den. Dette gjorde det kanskje ekstra sterkt for meg å høre den sangen denne kvelden i Odalen, blant Werners nærmeste familie og venner. Jeg har vært på konserter med Elisabeth i årevis, men denne kvelden ble uten tvil et stort høydepunkt, nettopp fordi vi var der vi var og at Werner har vært et fint bindeledd til at vi idag kaller oss gode venner. ❤️
En venn som alltid møter meg med et smil og sin store, trygge favn. En venn som kysser meg på kinnet som om hun skulle vært moren min, og som tok meg i armene sine på et tidspunkt da livet mitt var veldig vanskelig. Elisabeth visste godt hva denne dagen betydde for meg, da vi har snakket masse om Werner og hans betydning i mitt liv. ❤️
Det var offisiell snorklipping da utstillingen ble åpnet. Her får Thor- Egil litt bistand med snora mens mediene skulle ha sitt av bilder, Se og hør var en av dem.
Det var en opplevelse å få være der. Å se han bli hedret på denne måten. Vakre vennen min, som jeg så mange år bare kalte helten min. For det ble han virkelig i livet mitt, en lun, trygg og fortrolig venn som ledet sjelen min og hjertet mitt på rett vei.
Jeg sier alltid at livet mitt aldri hadde blitt så rikt og godt hvis ikke jeg hadde blitt kjent med Werner. Jeg elsket ham med hele mitt hjertet og gjør det den dag idag. ❤️
Jeg kjørte igjennom porten til kirkegården to ganger denne dagen, 9 år etter første gang, da foreldrene mine kjørte meg til Odalen ens ærend for å besøke Werners grav. Jeg benyttet anledningen til og bruke god tid på graven. Jeg lo og gråt om hverandre, fortalte om livet, gleder og sorger. Ba han passe på mennesker han vet jeg elsker og håpet han er stolt av meg for den styrken jeg har fått og mange av de valg jeg har tatt. Det har alltid vært viktig for meg og være trygg og sterk for menneskene jeg er glad i, det håper jeg han har sett.
Å møte Pappaen hans rett etter og ha sittet på graven hos Werner en god stund for meg selv ble sterkt. Werner snakket om hele sin nærmeste familie til meg spesielt foreldrene, bror og onkelbarn. Så hva sier man til en pappa etter 13 år? Ikke så mye, man er mest i stunden, hans milde, snille øyne sa meg alt om at han hadde forstått at det betydde enormt mye for meg. Å få være der og ikke minst endelig få treffe ham. Et stort ønske igjennom mange, mange år også før Werner døde ble oppfylt med dette.
Det har alltid vært et menneske av alle Werners venner som har skilt seg ut i mengden for meg. Febe vennen! Såre, sterke, vakre vennen min. Vennen som dro meg opp fra fosterstilling da Werner døde. Vennen som jeg har stått i stormen med, og alltid har villet verne om. Vennen som alltid har tatt vare på meg, som om jeg skulle vært lillesøsteren hennes, og som jeg alltid nærmest har forgudet. Vårt bånd er det sterkeste vennskaps bånd jeg har i livet mitt. Hun er et anker og en enorm trygghet for meg, hun som lærte meg og stole på at livet kunne bli godt igjen selv om folk man elsker dør. Jeg snakker litt med Thor- Egil før Febe, kona hennes og jeg drar en tur på graven sammen, jeg stiller meg ved siden av ham og sier : " Sønnen din var en stor, dyktig artist, men et enda større og nydeligere menneske." ❤️
Takk Werner og Febe. Ingen venner har gjort mer for meg, mitt liv og min sjel.❤️❤️
Kommentarer
Legg inn en kommentar