IKKE ENSOM MEN LIKEVEL UTENFOR!

" Da jeg var som mest ensom som liten ønsket jeg meg mange venner. Idag er jeg absolutt ikke ensom lenger, men jeg har likevel tider jeg føler meg utenfor. "

 Jeg har en flott familie, nære venner og stor bekjentskapkrets. Den såre følelsen av ensomhet er borte. Men det betyr ikke at det er tider hvor jeg føler meg utenfor. Jeg har tenkt mye på hva det kommer av. Jeg føler at mange  av oss i vår innerste krets, lever våre egne liv, uten å nå hverandre noe særlig. Venner jeg hang med i fjor har i løp av året sluttet å komme.
" Du er så følsom og verbal vet du Silje. "  De er vel redd tårene dine har jeg hørt noen si. Jeg er sterk, følsom og dyp og setter kanskje lettere ord på ting enn andre.  Uansett hva grunnen måtte være er noe blitt forandret. Jeg har forsøkt og nå fram uten hell.

Jeg har spurt meg selv i det stille om det er en pris jeg må betale for at jeg har stukket hodet fram og ytret meg offentlig. Det har aldri manglet på støtte og ros men det hjelper lite når man i bunn og grunn føler at man står alene i en stor og tøff sak. Det jeg skulle ønske flere tok innover seg var at alt jeg har gjort i media i det siste året er for alle dem som er i samme båt som meg selv også dem som knapt hilser på meg på julebord og av en eller annen grunn er der langt borte på milevis avstand.

Lykken utad er store sammenkomster, smilende ansikter og venner blottet for misunnelse og såre følelser.
Tabu er og innrømme at det er nettopp det som er faktum. Jeg har i årevis kjent på en kamp mellom mange av de som går for å være vennene mine. I årevis har vi kjempet for oss selv og ikke minst hverandre om å være best. Vi skal ha alt så jævla på stell. Når det er sagt tror jeg slike ting kan oppstå mellom mennesker uansett om de har nedsatt funksjonsevne eller ikke.  Alle har vi noen form for utfordringer, prøvelser og sorger. Dessverre er det trist og oppdage at det er lite rom for å dele og vise det litt såre og vonde.  Arrogansen og misunnelsen herjer  i folk som to onder. Det ofte det som kommer fram framfor ærligheten og åpenheten. Vi mennesker er ofte litt for stolte og sære til å innrømme de to følelsene der. Folk vil heve seg over hverandre. Vise hva den andre ikke har.


Jeg trodde lenge denne følelsen av å være litt utafor kom av at jeg drikker lite alkohol. Men jeg har kjent på den følelsen lenge før det kom inn i bildet. Jeg er sterk, sosial og lattermild men mange ganger føler jeg meg alene selv midt på en fest kan jeg føle det. Er jeg den eneste som føler det slik? Det føles nærmest som en anstrengelse og plutselig være sammen med folk du knapt ser eller snakker med ellers i året.  Disse tankene kommer ofte rundt høytider, der det er forventet med høy fest faktor og sammenkomster med venner. Det er ikke alltid så rosenrødt og vakkert som man gjerne vil at folk skal tro.

Jeg er ikke ensom lenger. Jeg vet hvem jeg har. Livet har lært meg det motsatte av det jeg ønsket meg som barn. Det er bedre og ha noen få nære venner framfor mange på avstand. Livet har lært meg på den harde måten hvor skjørt og sårbart vennskap er. Idag setter jeg pris på gode møter med venner i ny og ne  framfor å presse seg inn i sosiale settinger som likevel gir en følelse av å være utenfor.