Det eneste Hannah vil er og leve tilnærmet lik som sine jevnaldere. Hun ønsker og studere, drive med hest, være en venn, kjæreste og tante. Bestemme selv. Kunne gå på do, spise, dra til venner og kjæresten uten og være bunnet til et bestemt tidspunkt. Hun ønsker så gjerne og bli hørt og forstått i at livskvaliteten hennes ville bli betraktelig bedret om hun fikk gjennomslag og ble møtt med en dypere forståelse på at hun ønsker et utbedret BPA vedtak. Idag kom tapet.
Det kjennes i magen på mange av oss. Brukerstyrt personlig assistent har en intensjon om å og være et likestillings verktøy slik blir hverken gjennomført eller forstått. Jeg føler vi blir sett på som annenrangs mennesker der vi blir påtvunget og være i et system som både assisterer, håner og sparker på oss på en samme tid. BPA må ut av helse, det må lages en enda tydeligere lov som kan gi øredøvende og vrange kommuner spesifikke rettstinglinjer på hvordan BPA vedtak skal behandles fra A til Å. Men den brutale sannheten er at mange kommuner har fryktelig vondt i vilja.
Det sitter en viljesterk, vakker, ung jente og gråter idag, og gudene skal vite at jeg gråter med henne. Hun som mange av oss andre må svelge kameler og stå i kamper av og til daglige som er så personlige og rå at de ikke kan forståes hvis ikke du opplever de selv. Jeg satt så sent som i forrige uke og kjempet om og få raskere hjelp for å unngå å bli syk og få infeksjoner, men nei i verste fall kan jeg måtte vente 2 timer. I Hannah sitt tilfelle kan det etter det jeg har forstått stå om liv. Jeg skjønner ikke at de tør. De gambler faktisk med livene til folk. Det er så hjerterått at det finnes knapt et dekkende ord for det. Et rausere og mer tolerant samfunn? Kyss meg i ræva! Dagens dom beviser at sannheten er noe helt annet!
Forferdelig synd at vi er kommet dithen i utviklingen av velferdsstaten Norge, at unge mennesker som trenger hjelp til det livsmotet deres ikke kan avhjelpe, blir sviktet så katastrofalt. Nesten så man gremmes over å være norsk, som man hele livet har skrytt av over hele verden, nettopp pga vår evne til å dra med de som ikke klarer alt selv. Håper det er mange vellykkede mennesker som gremmes like mye som meg i dag, vi er i ferd ed å bli et skammelig samfunn på mange områder innen velferd, da særlig for de svakeste blant oss !!
SvarSlett