TO UKER I KARANTENE? TA DEG SAMMEN! MANGE HAR SITTET I UFRIVILLIG KARANTENE I ÅREVIS!!

Dette blogg innlegget er skrevet som en tankevekker selv om kanskje noen blir fornærmet. 
 Ta deg sammen! Det er ikke synd på deg hvis du må sitte 2 uker hjemme i kartene.

Verden og Norge er i krise på grunn av Coronaviruset. Verden, Norge og hverdags samfunnet har på en måte fått litt nedsatt funksjonsevne på ubestemt tid. Hele verden får kjenne på kroppen i disse dager hvordan det er og leve med store begrensninger. Det er tøft men likevel blir jeg nesten sjokkert over hvor mange som uttrykker daglig på facebook at de går på veggen av kjedsomhet med to uker i karantene og ikke minst skaper det stor frustrasjon over å få kjøpt og levert matvarer osv. Mat og medisin levering snakkes om som en innarbeidet selvfølgelighet i disse dager, dette får kun fokus nå på grunn av verdens situasjonen med viruset. Det samfunnet generelt ikke gidder og ta innover seg er at det er mange mennesker som lever med lignende utfordringer hver eneste dag og det har vi gjort i årevis. Mange lever såpass begrenset at hvis ikke de har en assistent på jobb, får de verken handlet eller laget mat. Langt mindre kommet seg ut. Senest sist uke hadde jeg ikke assistent på jobb men jeg måtte til fastlegen. Jeg fikk det til, men allikevel fikk det personlige konsekvenser for meg som var tøffe.

Samfunnet og hvert enkeltmenneske er begrenset nå, vi fortviler over at livsutfoldelsen vår er satt på prøve. Men også her vil jeg vekke deg litt opp fra sytingen din.  Det sitter flere hundrevis i ufrivillig karantene hver eneste dag. Begrenset av mangel på assistanse mennesker som må velge mellom  toalettbesøk eller studier og jobb. Jeg vet det høres helt horribelt ut men dette er virkeligheten mange lever i.  Jeg har stor medfølelse og forståelse for deg som er redd for jobben din og økonomien din i disse tider. Men vi må alle puste med magen i en tid som dette, er du så heldig og kunne ha hjemmekontor er du i en privilegert situasjon mange lever kun på trygd og noen mye mindre enn det også i sitt vanlige liv uansett om verden er i krise eller ikke.

Skuffelsene kjennes på kroppen og i hjertet om dagen. Alle slags arrangementer blir avlyst. Det er kjipt. Men mange av oss som lever med assistanse har mott svelge mang en skuffelse på dette området lenge før vi ante om noe virus storm. Mange av de som lever med nedsatt funksjonevne er av ulike grunner mindre mobile hverdagen vår består av og telle timeantall vi har til rådighet nettopp for og kunne leve og oppleve både kultur og andre arrangement. Det skjer ofte at man må minske tiden man er et sted eller rett og slett avstå fra hele arrangementet fordi man ikke har nok timer assistanse eller det rett og slett er for kostbart og ha med seg en eller flere assistenter dit du skal. Jeg skriver dette for få deg som snart går på veggen av rastløshet til og reflektere litt ekstra over hvor fritt og til tilsynelatende ubegrenset liv DU lever til vanlig. Du reiser også kanskje til vanlig på to utenlands ferier i året!? Kanskje til og med flere. Jeg og mange, mange andre har sittet i ufrivillig reise karantne i årevis.

      Kanskje du også reflekterer litt ekstra om dagen på ditt syn på andre mennesker som lever ulikt som deg? Mennesker som du kanskje har et lite fordomsfullt skråblikk til fordi slik du ser det sitter vi hjemme og ser på Nettflix hele dagen lang og drikker te? Ingen vil innrømme det men fordommene mot mennesker med nedsatt funksjonsevnene, trygda og eller hjemmeværene florer. Jeg håper denne krisen og denne unntak tilstanden  verden er tvunget inn i kan gjøre folk litt mer oppmerksomme både mot hverandre og sitt eget syn og holdninger. Vi er alle bare mennesker som ønsker og leve så fritt og godt som mulig. Vask hender og hold deg hjemme. De aller fleste av dere får tilbake hverdagen når krisen er over. Et liv og en hverdag med en frihet og livsutfoldelse mange av oss har kjempet for i årevis.