Kjære Assistenter!
Det er nå fem år siden jeg fikk Brukerstyrt personlig assistent. Det har bydd på gleder og utfordringer. Jeg fikk en tøff start, jeg var fersk i gamet og trengte tid til å venne meg til at en assistent som kom og gikk ut av hjemmet mitt. Det at venninna mi døde brått få måneder senere gjorde ikke saken lettere. Men det tvang meg også litt til å kaste den berømte "maska" og litt etter litt ble vi bedre kjent. I starten var jeg veldig opptatt av private grenser og at en assistent ikke er eller skal bli en personlig venn. Idag kjenner jeg først og fremst meg svært takknemlig for hverdags englene mine. Jobben de gjør er svært viktig for meg, BPA er et likestillingverkstøy som gjør det lettere å leve. Det gjør at man kan gå på jobb, gjøre fritidsaktiviteter med venner eller dra på en romantisk date. Assistentene mine bidrar rett og slett til at jeg kan leve et fullverdig og rikt liv og slik vil det være i mer eller mindre grad hele livet mitt.
Jeg skal ikke juge. Jeg har grått over og måtte leve med assistanse. Bittert sammenlignet meg både funksjonfriske og ikke minst andre funksjonshemmede venner og hva de kan og klarer i forhold til meg. For jeg og alle i lik situasjon som meg vil jo leve like fritt og selvstendig som deg som jobber for meg. Selvfølgelig skulle jeg gjerne levd et liv hvor jeg ikke trengte og ha med assistenter med på slep. Men det er noe som virkelig går opp for meg denne sommeren, nemlig hvor viktig disse hverdags englene mine er. Livet mitt hadde ikke gått rundt uten dem. Takk for at dere kjører, henter og bringer. Takk for latter, is og deilige middager. Et utdrikkningslag, to bryllup og to begravelser på fem år jeg hadde neppe kommet meg til noen av delene hvis ikke dere trådde til. Etter 5 år ser jeg mer livet mitt i sin helhet på godt og vondt, men mest godt. Jeg føler meg mer selvstendig, rakrygget og trygg i min egen hverdag og mitt eget liv enn noengang før. Jeg føler jeg både styrer, lever og bærer livet mitt veldig fint. Dere assistenter er både rause, fleksible og viktige brikker i livet og hverdagen min, jeg ser det bare mer og mer.
Jeg var ute onsdagskveld sist uke, det var svalt i luften. Jeg drakk vin og drinker og var lykkelig. Det så også assistenten min som også i dette tilfelle er en mangeårig venninne. "Ser du jeg lever?" Tenkte jeg.... ser du at du er en av de som bidrar til at jeg får gjort nettopp det!? Jeg tenker på fremtiden også. Hvor viktig det blir og plukke ut gode assistenter og beholde de jeg har nettopp for å strekke seg etter enda flere gleder og drømmer. Hotell tur og utenlandstur jeg har lovet min nærmeste og ikke la noe stoppe meg fra og leve ut drømmene. Disse hverdags englene er med på og hjelpe meg nettopp for å lette hverdagene og våge og tenke og drømme større for fremtiden.
TUSEN HJERTELIG TAKK ENGLENE MINE!💓
Kommentarer
Legg inn en kommentar