Misbruker du bruker?
Hvorfor er noen av oss redusert til bare å være en bruker? "Mine brukere" er ofte terminologien i mange fagmiljøer. Er det ikke merkelig, at når du kjører offentlig transport så er du en passasjer, mens jeg er en bruker. Eller som mammaen til Thomas sier: Når vi vanligvis sier at et barn er ute å leker med andre barn, sier man ofte om Thomas at han er ute å leker med en annen bruker. "Dette var en bruker jeg var svært glad i." kan vi lese i dagens aviser om helsearbeideren som senket et mann i et badekar med glovarmt vann. Mannen døde. Selv i døden var han en bruker! Ikke en mann, - ikke et menneske, - han var og forble en bruker.
Gjør det noe å være bruker i nær sagt alle livets faser og på stort sett alle samfunnsområder? Gjør det noe med deg som blir betraktet som en bruker? Gjør det noe med deg som tenker på oss som brukere i de aller fleste sammenhenger?
Trenger vi å skille mellom folk og brukere? Er det nødvendig å kalle noen elever og andre for brukere på skolen? Kan ikke både du og jeg være passasjerer når vi reiser?
Burde ikke en bruker snart bli betraktet som en borger?
Eller en kunde, en passasjer, en besøkende, en jente/gutt, en mann/kvinne? Som folk flest. Jeg tror det hadde gått helt greit. Det er i alle fall ikke faglig uforsvarlig å omtale folk som folk.
Teksten er skrevet av Lars Rovik Ødegaard, spesialrådgiver i Norges Handikapforbund.
![]() |
Kommentarer
Legg inn en kommentar