BARNAS SANNE HELVETE.

 

Vi sitter her i Norge og får katastrofebilder inn fra Lesvos og Moria leiren. Det er hjerteskjærende, sterkt og så vondt at jeg tror mange ikke orker og engasjere seg og ta innover seg det faktum at mange barn vokser opp i et sant helvete.

Moria flyktningleir er kjent for å være blant de verste flyktningleirene i verden, og huser nå over 15 500 beboere. Leiren som i teorien har kapasitet til tre tusen mennesker består i stor grad av afghanere (ca 79%), og over 60% er kvinner og barn.  Verden har alltid katastrofeområder, men bildene og klippene fra Moria var jævlige før det begynte og brenne, nå er det et utholdelig helvete der. Alt går bokstavelig talt opp i røyk. Dette skal vi med god samvittighet sitte og se på? Nekte å se og bry oss om? At mange mennesker lider? Barn vandrer fortvilt rundt. Redde og uten og håp. Det er så traumatisk og smertelig at vi ikke klarer og sette oss inn i en flik av lidelsene deres. Men er Norge så egoistisk at vi snur ryggen lett til og bare lukker øynene? 

Dette er ikke ment som et innlegget om innvandringspolitikk. Jeg forstår at Norge ikke kan redde alle. Norge og verden er også i en ekstraordinær sårbar situasjon både i forhold til Covid 19 smitte og ikke minst økonomisk. Men vi trenger vel ikke få iskalde og fullstendig egoistiske hjerter for det? Tvert i mot burde en tid som dette få oss til å bli større og mer følsomme og reflekterte over at verden må stå sammen mer enn noen gang. Se hverandre og ta innover oss at det finnes mange som lever uendelig mye mer sårbart enn du og jeg.      

Trygve Skaug lagde for 5 måneder siden en sterk og usigelig trist sang om barna og  for barna i Moria  flyktningleirene. En del av teksten lyder slik.

Alle i ring omkring rundt deg vi står. Men kniper øynene igjen. Du trodde du var kommet frem. Hurra for deg som fyller ditt år. 

 Det er sterkt for meg personlig og tenke på alle de stakkars barna. Jeg var selv et lykkebarn en gang. Et barn med et svakt utgangspunkt fra en annen verdensdel som ble reddet. Jeg vet ingenting om hvilke kår eller fortid jeg kommer fra. Alt jeg vet er at jeg har vært heldig og fått et meget rikt og godt liv. Alle barn er ikke like heldige jeg vet det. Men alle barn fortjener like fullverdig en sjanse til et bedre liv. 50 er ikke nok. Det er bare en dråpe i havet.