Jeg smiler av glede. allerede nå begynner annonsene til årets julekonserter å komme. En sann fryd. Hjertet mitt brenner som sagt for sang og musikk enten det er vår, sommer, høst eller vinter. Jul er intet unntak. Jeg vet det er mange som synes det er dyrt å bruke penger på konserter og spesielt i førjulstiden. Jeg har lest og hørt kritikken artistene får haglene mot seg og jeg forstår ikke bæret, virkelig ikke. Å være en artist er faktisk en jobb. En jobb mange livnærer seg av. Altfor for få enser dette en tanke. De ser artistene stå på scenen eller kirken en halvannen time før de stikker i bussen til neste stopp. De står der til vår glede, underholdning og noen ganger stor trøst. I pene kjoler og dresser står de der og smiler, synger og svetter for sitt publikum. En jobb de fleste brenner for, sliter og betaler en pris for, for det gjør dem faktisk.
Ingen får noe gratis her i verden, alle konsertsteder, kirke eller ei skal ha sin del.... Det er et stort apparat som de setter på beina hver eneste gang de drar på turne. Det krever penger, tid og engasjement fra hver enkelt som er involvert. Det er jobb, på lik linje som den jobben den vanlige mann i gata har, men man ser ikke det, og det vi ikke ser, får vi lett våre egne oppfatninger om. Jeg støtter en hver artist Jeg går på konserten til med glede.Jeg er opptatt av å se menneskene bak. Hverdagsmenneskene med regninger, stress og kanskje til og med gjeld. Mennesker som lever i et evig kappløp om å få de beste oppdragene, de beste konsertstedene eller kirkene. For det er ofte sannheten de jobber vett av seg året rundt.
Bak all stjernestatus og scener er og blir de helt ordinære mennesker som du og jeg. Jeg har sett en og annen artist på scenen stå der rak, sterk og profesjonell med tårer i øynene, Jeg har visst at det privat har kostet vedkommende både blod og tårer å stå der å smile til meg akkurat den kvelden, men en jobb må igjenføres uansett. Så hvorfor kritikk? En konsertbillett har sin pris året rundt uansett, som med alt annet reiser, hobbyer, en god middag ute på restaurant, man må velge etter ønske og interesse hva man vil bruke pengene på.velg det du helst vil og betal en konsertbillett, som du skulle kjøpt en reise, en spatime eller hvilken som helst annen opplevelse. Alt koster, det koster til og med å leve, så i mine øyne handler det om å velge det man har lyst til.
Som ung ufør og rullestolbruker vet jeg hva det vil si å velge, spesielt hvis man må ha med seg assistent og da er nødt til å betale dobbelt fordi du har med deg en assistent som overhodet ikke liker samme musikk som deg.... Jeg er takknemlig for de arrangørene som er bevisst på ledsagerbevis, men jeg tar det ikke som en selvfølge. Jeg kunne klaget og sutra over de gangene konsertopplevelsene går fra meg. MEN ARTISTENE er de siste jeg ville kjeftet på. De mange musikalske engler som fyller hjertet mitt med sang, glede, ro og trøst året rundt. Stemmene som jeg sitter i stua mi og gauvler til når jeg er glad, gråter til når jeg er trist og finner styrke og krefter hos når kroppen smerter igjennom tunge, smertefulle netter. Fantastiske stemningfulle konserter som jeg lever lenge på. Nei man skal bare føle enorm takknemlighet for det yrket de har valgt, for meg er de med på på å gjøre livet mer meningsfullt og virkelig godt å leve...Kjære artist som leser dette... Dette er skrevet til dere alle. Takk for den fantastiske jobben dere gjør.
Vi ses igjen. 💖
Tusen takk! 🌷🌸🍁
SvarSlett