DE UMISTELIGE.

 

Alle mennesker er umistelig for noen. Nå i Coronas kvalmende andre bølge skylder vi hverandre og være ekstra bevisst på det. Jeg ber samtidig en inderlig bønn om at du følger smitteverns reglene også i hensyn til de som lever med alvorlig sykdom midt oppi denne strie tiden.

November er en følsom måned for meg, det har den vært i flere år. Det var den måneden som snudde om på livet mitt. Ga det sprekker, angst og uro. Ga en visshet om at ingenting varer evig, ikke lykken.  Ikke mennesker, ikke engang livet. Jeg har i årenes løp skrevet flere innlegg om hvordan jeg har opplevd å være datter og venninne med noen som har opplevd å leve med kreft. Mine to edelstener av noen mennesker, de som står nærmest og betyr alt.  Man lever, erfarer, støtter og er der så godt man kan. Det er ikke slik for alle, men for meg hjelper det å skrive, og det er også med et håp om å hjelpe andre. Personlig har det i årenes løp hjulpet meg å lese, snakke og lytte til andres erfaringer som pårørende. Det har hjulpet meg til å skjønne mine egne reaksjoner. Mine egne erfaringer har fått meg til å vokse,  til å takle og bli sterk og bli til nytte for de menneskene jeg er så glad i.  

Som tidligere nevnt elsket jeg boken Idas dans, den kom få år etter jeg mistet min mormor i kreft, Gunnhild har senere blitt en ord utvekslende venn jeg setter stor pris på. Vårt sterke møte vil for meg alltid være uforglemmelig. 

  I September kom Adresseavisen ut med en hjertevarm og nydelig podcast serie som heter "Umistelige Mari."  Serien forteller om grave journalistene Mari By Rise og Lajla Ellingsen. De har vært kollegaer og bestevenninner i 20 år, gravd fram den ene store saken etter den andre. Noe som de har vunnet prestisje tung pris for, samme kveld som de står og jubler fra scenen etter og ha vunnet pris klager Mari over en kløe på armene. Kløen forverrer seg og Mari går til legen. Etter endt utreding viser det seg at hun har Gallegangs kreft. Serien handler om vennskap og kjærlighet. Karriere og samfunnsengasjement. Jeg som elsker å skrive, og er sterkt samfunns engasjert synes det er spennende å høre om saker de har jobbet med og  hvor dedikert Mari er og har vært i forhold til journalistyrket sitt. 

 Samtidig gir Podcasten et raust og ærlig innblikk i Mari sitt familieliv. Vi hører Mari sin mann reflektere over livet og kjærligheten han og Mari har delt og deler. De ble kjærester da de bare var 11 år.  Derfor tror Øystein uten tvil på kjærlighet ved første blikk, for han har opplevd nettopp det med sin elskede Mari.  Sammen har de barna Ingrid på 24, Øyvind på 19 og Trygve på 15 år. Både Ingrid og Øyvind gir oss noen av tankene sine i Podcasten. Det er gjenkjennelig og følsomt å høre på, de er en god del  yngre enn meg, men likevel bærer vi på den sammen uroen og frykten for å miste. Hvem skal være der for meg? Spør eldstesønnen Øyvind seg, jeg tørker snørr og tårer mens jeg lytter, for jeg tenker ofte mye av de samme tankene i forhold til min egen mors kreftsykdom. Av og til kjennes det som hjertet skal sprenges.  Samtidig forstår man fort at dette er en familie som lever godt sammen. De snakker, ler, deler og har familieråd når små og store avgjørelser trengs og tas. Man sier ofte at kjærligheten kan ses lang vei, i dette tilfelle høres den. 

   Men som sagt det er det 20 års lange vennskapet mellom  Lajla og Mari  som er den røde tråden igjennom denne sterke historien. Også her kjenner jeg meg smertelig igjen. Jeg vet hvordan det er å stå på sidelinjen, mens din nærmeste venninne står midt oppi en forjævlig kreftkamp. Jeg gråter så jeg hulker der man hører  Lajla brister sammen i gråt mens Mari rolig og rasjonell roer venninnen sin. "Det er ikke jeg som er syk engang" snufser   Lajla, men Mari gir henne plass og rett til å føle det hun gjør. Akkurat som min nærmeste venninne gjør. Man forstår at disse damene er svært nære venner. Selv om  Lajla er åpen om sin redsel for å miste, våger hun og være tett på, og la det være sagt de mimrer og ler mer enn de gråter. De  har forstått det viktigste, nemlig å stå side om side igjennom livets tyngste etappe.  Du finner den sterke Podcast serien HER. 

Kjære Mari. Jeg ønsker deg og dine ALT godt. Serien ga meg styrke, trøst og en påminnelse om at vi mennesker aldri er alene om å gå igjennom tøffe påkjenninger og livserfaringer. 💓

Corona er vanskelig for oss alle, men jeg ber en inderlig bønn til deg som leser dette at du er nøye med og følge smitteverns reglene av hensyn og omsorg ovenfor alle dine kjære, men også av respekt og omtanke ovenfor alle de du ikke kjenner. Flere av dem har slitt med alvorlige sykdommer lenge før Corona kom og bøllet med oss.

Mamma og Vennen dere betyr ALT for meg. 💓💓