DET NORSKE MEDESINSKE SØLVFATET.

 



Dette er Ady Barkan. En amerikansk advokat og aktivist. Han er gift og har to barn. I dag har ALS sørgelig satt et hjerteskjærende preg over kroppen og livet hans. Som om ikke kampen mot sykdommen er nok, kjemper han en bitter kamp mot forsikringsselskap om retten for å få tilstrekkelig god helsehjelp.  

Helsehjelp er for de aller fleste av oss er en selvfølgelighet her i Norge. For mens mange i USA kjemper livet av seg for og få eller opprettholde en god nok helseforsikring, får de aller fleste av oss tjenestene nærmest servert på sølvfat. Jeg kom tilfeldig over et klipp med Adry idag, der han intervjuer tiltredene Visepresident Kamala Harris. Det gjør sterkt inntrykk. Man ser en slank mann i rullestol med rolltalk ( En maskin som snakker for deg) men det er noe ved spiriten hans som fascinerer meg fra første øyeblikk. Du ser han gløder av engagement. Blikket er fast og spørsmål og argumentene hans er veloverveid og presis. Dette er en mann som vet å kjempe sin kamp mot myndighetene og som har gjort det en god stund allerede også før han mistet taleevnen.


Mens noen legger seg ned og nesten gir opp med en gang når krisen rammer dem, finnes det mennesker som Ady som reiser seg som en helt og velger og gjøre om sorg og sinne i sitt eget liv til og la det handle om flere og ikke bare han selv. Siden han fikk ALS diagnosen, har han reist igjennom 21 stater i USA for å fremme viktigheten av tilstrekkelig helsetilbud for alle. Han er bekymret for at det skal komme en tid hvor han ikke lenger får muligheten til å skaffe seg medisiner og utstyr som er med på å bedre hans liv og hverdag. Han vet om mennesker med ulike sykdommer som for eksempel Diabetes, som halverer sine daglige doser med insulin fordi det er dyrt. Her hjemme kommer det på sølvfat og Diabetes blir godt fulgt opp av vårt helsevesen og i mange tilfeller velregulert. Dette er bare en sykdom av mange som vi i Norge "lett" behandler.  



Kamala Harris møter han med varme og forteller blant annet om sine egne følelser rundt tapet av moren sin, som døde av kreft. Likevel møter hun ham ikke hundre prosent med ønske om fri helsehjelp tilnærmet lik det vi selv har. Altså som jeg forstår det et reint offentlig helsesystem. Hvor alle har rett til å komme inn på sykehus om de trenger det. Du finner intervjuet HER.


Kampen hans vekker mange tanker i meg. Verden opplever en svært krevende tid i USA er over 27 millioner uten helseforsikring. Det sies også at selv med helseforsikringen er du ikke nødvendigvis sikret tilstrekkelig.   Ady mener at med et offentlig helsesystem tilnærmet vårt vil konstater over tid gå ned fordi det blir ikke samme kampen for forsikringsselskapene med tanke på profitt. 


Her kan du se  Ady sin sterke samtale med den tiltredene Presidenten. Han er varm, støttende og personlig og så imøtekommende han føler han kan være. Mannen har opplevd mye smerte og tap i sitt liv. Eldstesønnens Bau sin kreftbehandling kostet over en milion dollar.   Men det til tross taler Ady litt for døve ører også når det gjelder ham.


 

Vi bor på sølvfat i verden, med kanskje et av verdens beste helsevesen. Som gjør at vi lever lenger enn de aller fleste steder i verden og med mindre lidelse ved sykdom og død. Vær takknemlig som faen.  

Sitat av  Per Fugelli  


 Jeg skriver dette blogginnlegget som en tankevekker i en tid jeg vet er krevende og vanskelig for mange. Det finnes mange kamper i et menneskes liv. Det finnes flere pasientgrupper også her til lands som får nei fra beslutningsforum ang medisin som i beste fall kan redde og/eller forlenge livet.  Jeg tenker spesielt på Mari og Torstein mens jeg skriver dette innlegget. SMA pasienter har lenge kjempet for medisinen de vet kan endre og forlenge livene deres. Fremdeles tilfaller det bare mennesker inntil fylte 18 år. Så jeg gjentar det finnes mange kamper som kjempes i et av verdens rikeste land. Men som jeg ønsker å formidle med dette blogginnlegget har vi nordmenn også mye å være glad for med vårt samfunn og helsevesen. Så vær så snill og vær med på dugnaden som kreves  av hver og en av oss for å bremse viruset, slik at vi slipper å være redd for totalt helse og sykehus kollaps. Det kan selvfølgelig skje over hele verden, men i Norge slipper du i hvertfall å være redd for å ikke ha råd til å havne på sykehus og i verste fall respirator fordi du ikke aner hvordan du skal få det dekt. 

   Ta ansvar. Ta hensyn og kjenn samtidig litt på ydmykheten og takknemmeligheten for at du bor i akkurat denne velverdstaten.  

Dette innlegget tilegner jeg to flotte mennesker jeg ser opp til : Mari Storstein💓 og Torstein Lerhol.💓 

Kommentarer