SKAL VI DANSE LITT TIL?

 

Jeg har latt meg imponere, begeistre og provosere i den tiden Birgit Skarstein svingte seg på parketten i Skal vi danse. Det har gjort meg oppmerksom på at det finnes dyktige og flotte dansere i rullestol rundt omkring i verden. 

En bekjent la ut denne videoen på Facebook i September. Jeg ble helt satt ut av begeistring. Noe så dampende sexy og vakkert på samme tid har jeg aldri sett. At danseren samtidig minner meg om det menneske jeg har forelsket meg i dypt dette året, gjør det om mulig enda sterkere og sexy for min del. Det anbefales å se dansen på det sterkeste. Dansere heter Marisa Hamamoto Piotr Iwanicki. Han er polsk og hun er amerikansk, de er også kjærester. 

Dette er en forførerisk og vakker rumba. Dansere heter Julius Obero og Rhea Marquez. Googler man dem finner man fort ut at de har danset lenge, både konkurranser på tv og ellers. Legger du merke at det er vår egen Maria Mena som synger "It must been love i bakgrunnen? 

 En dans med et budskap! Både i forhold til at begge har nedsatt funksjonsevne og at det er etter jeg forstår en skiv kjærlighets dans mellom to menn. Jeg trodde først  de bare var kamerater og det kunne for meg like gjerne handlet om vennskap og det og stå sammen i tykt og tynt. Sangen er av Pink og heter what about us og handler for meg om vennskap og kjærlighet og retten til å være den man er og kreve sin plass i samfunnet uansett funksjonsnivå og seksuell orientering.

  

Denne dansen blir riktignok danset av en funksjonsfrisk men koreografien er inspirert av en sann historie etter at koreografen traff en proff danserinne som ikke kunne danse mer etter en ulykke. Danseren Emily Marshall formidler historien på en rørende, ekte og varm måte.

Birgits deltagelse i "Skal vi danse" Skapte som alle vet mange sterke meninger og reaksjoner. Noe som ryster meg dypt inn i sjela. Spesielt når det kan komme fra mennesker jeg var overbevist forsto viktigheten av og stå fram og delta på lik parkett som de andre. Det er bare slik vi kan endre synet på "rullestoldans" og ja du nedgraderer oss som mennesker og sitter inne med ugreie holdninger hvis du mener noe annet. Selvfølgelig skal vi være glad for og ha Paralympics, men likevel det bør strengt talt være rom og plass til en deltager på hjul i et underholdningsprogram? Jeg skal si det tok tempen på samfunnets holdninger. Alt handler ikke om fotarbeid og trinn, men bevegelse i kropp og fin manøvrering og balansebeherskelse av rullestolen, det er det jammen ikke sikkert de som er så store i kjeften hadde klart et halvt minutt en gang. 

Livet handler av og til om å ha evnen og ønske om å utvide sitt syn og sine oppfatninger, er du heldig opptager du at det er mye i livet som både er vakkert, fargerikt og riktig i samfunnets bilde. 

Takk kjære Irene, for at du svinge meg ut på gulvet for en herlig "svigerinnedans" i ditt eget bryllup. Det sa meg alt om at du ser meg og ikke rullestolen! Det burde flere lære av, både når det gjelder dans på høyt profesjonelt nivå og privat.