Jeg kjenner Desember tynge hjertet mitt litt. Året det har satt sine spor. Jeg kjenner følelsen av både skuffelse og svik. Jeg kjenner noens harde rygg. For jeg har blitt vendt ryggen til, på en brå og hard måte dette året. Det gjør vondt å tenke daglig på noen som ikke fortjener det. Hvor lenge hjertet mitt vil gjøre nettopp det vet jeg ikke. Det jeg derimot vet er at hjertet mitt trengte å smake litt på glede og jeg er uansett takknemlig for de små lykke øyeblikk forelskelsen jeg fikk oppleve i år ga. Den fikk hjertet mitt både i lykkerus og lykkegrus. Jeg vet jeg er kjent for å være åpen. Men ved dette årets slutt spør jeg meg selv også hvorfor? For hvorfor gi folk halvveis innblikk eller detaljer om noe de ikke forstår og mer eller mindre fordømmer i det skjulte? " Jeg dømmer deg ikke" sies i en lett tone men blikk og tonefall sier meg at det er nettopp det som blir gjort. Noen prøver å mene noe om mitt følelsesliv ut fra små biter jeg har latt dem få vite.... "Er du der eller der nå? Føler du sånn?eller sånn ?Spør noen... Det er freidig å i det hele tatt spørre.... Bare jeg vet hvor jeg er vel det viktigste? Jeg skylder ingen følelsene mine på et sølvfat selv om jeg tideligere har snakket om dem i blogginnlegg.
Noen ganger funker kjærligheten, andre ganger ikke. At jeg går julen i møte alene er overhodet ikke mitt valg men hans. Jeg er veldig sår og lei meg for det. Jeg skulle gjerne ha gledet meg mer over kjærestegaver framfor mine venninner sine, selv om jeg selvfølgelig er glad for å gi og få av dem også.
Å reflektere over dette året gjør både godt og vondt. Jeg er fornøyd med store deler av det. Selv om det ligger vel tydelig i korta at jeg hadde ønsket meg et annet utfall av året. Året har lært meg og lytte til min indre stemme. Finne min egen kraft og ha tro på menneskene rundt meg tross at noen er slemme og tramper på hjertet ditt for så å vende deg fullstendig ryggen.
Men heldigvis finnes det mennesker som aldri svikter. Mennesker som aldri slutter å tilby deg lys, varme og styrke. Jeg krøp inn i armene til "Storesøster" her om dagen. Stengte både verden og livets mange vanskelige prøvelser ute. Det er slike venner som gjør det godt å være til. Bryr man seg virkelig om noen gir man ikke hverandre opp og bare vender ryggen til. En del av livet er å ha viljen og ønske om å forstå og stå ved hverandres side litt til. Det gjelder både i forhold og vennskap man må tørre og dele vanskelige dager av og til.....Man må være villig til å stå sammen i dritten litt til.... Enten kjæresten din er tverr, venninna di er syk, eller noen opplever sorg. En del av livets lære er å bli. Holde ut. Sette andre foran en selv. Ikke løpe fra å vende ryggen så fort ting blir litt tøft. Kjærlighet og vennskap er faktisk og ha styrken til å bli. Jeg skulle ønske flammen av forelskelsen varte litt til. Men heldigvis finnes det nye sjanser og håp om at andre mennesker vil tenne følelser og lidenskap som ild.
Uansett har jeg mennesker i livet jeg aldri vil vende den harde sida til. 💓
Kommentarer
Legg inn en kommentar