VI ER IKKE MENNESKER.....ENNÅ.

 


Tirsdag 9 Mars var det duket for avstemming i Stortinget om inkorporering CRPD inn i menneskerettighetslov.  42 stemte for mens 45 stemte i mot. 


Tonen var skarp da Stortinget tirsdag debatterte SVs forslag om å ta FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) inn i norsk menneskerettslov, på linje med barnekonvensjonen og kvinnekonvensjonen som er der fra før.


Særlig Høyre og Fremskrittspartiet har markert sterk motstand mot dette, men før stortingsdebatten tok saken en ny vending ved at Venstre og Kristelig Folkeparti – som egentlig er for – hadde fått med seg Høyre på å fremme et forslag om å utrede konsekvensene av en inkorporering.

– Dette handler om én ting: Skal menneskerettighetene til funksjonshemmede være likestilt med andres? Menneskerettigheter er ikke noe myndighetene deler ut, det er noe mennesker har, erklærte SVs Karin Andersen, som var forslagsstiller og en av de mest sentrale debattantene i stortingssalen i saken.


Hun pekte på de andre konvensjonene som var tatt inn i loven og trakk følgende konklusjon:


– Forskjellsbehandlingen i loven tyder på bare en ting: At man ikke ønsker å likestille funksjonshemmede sa Andersen.



Våre menneskerettigheter brytes hver dag i Norges land selv om det er vanskelig for enkelte politikere og ta dette innover seg og på alvor. Michael Tetzschner (H) er en av dem da han i Februar debatterte i Dagsnytt 18 og lirer av seg at våre rettigheter ikke er blant de egentlige rettighetene som trengs å være innunder norsk lov. Her er noen tydelige bevis på det:

   🛑 Vi kan tvangsflyttes fra familien. 

🛑 Vi kan bli nektet å reise ut av kommunen. 

🛑 Vi kan kun gå/jobbe på 20% av landets skoler.

🛑 Vi blir tvunget av kommunen å  spise Fjordland til middag.

🛑 Vi kun kan bruke 8% av jernbanestasjonene i landet. 

🛑 Vi må si fra 2 timer før vi skal ta tog. 

🛑 Vi blir alltid møtt med lave forventinger.

Menneskerettigheter er ikke noe politikere og myndigheter deler ut. Det er noe mennesker har.

Som myndigheter og politikere kan krenke. 

Som voksen, får denne avstemningen meg til først og fremst å tenke på barn og unge og deres foreldre.  Kamper for barnas fremtid må dessverre kjempes, slik mine foreldre i sin tid måtte kjempe for meg. Jeg skulle så inderlig ønske at samfunnet og de mange syn og holdninger mot funksjonshemmede var kommet mye lenger i 2021.  Med CRP hadde vi fått en lov å henvise til når det blir begått lovbrudd på våre rettigheter. Men det lar dessverre vente på seg.    For vi er ikke mennesker, ennå. Ikke fullverdige ihvertfall for da hadde vi som resten av befolkningen leve trygt med våre menneskerettighets lov som den største selvfølgelighet. 

Kilder :  Norges Handikap forbund, Handikappnytt og Uloba.    




Kommentarer