FUNSJONSHEMMET?

  Denne tankevekkende teksten er skrevet av min nære venninne Kristina J. Lysebo. 

Kontroversielt tema vil noen si, vanskelig og muligens sårende? -Ja det kan hende. Men sannheten er at det faktisk er viktig å forstå forskjellen på det å være blind og det å ha kreft, det ene er en sykdom, mens det andre er en nedsatt funksjonsevne, som ikke nødvendigvis plager personen, annet enn hindringene samfunnet legger opp til. Folk er ulike, men vi kan finne likheter i våre ulikheter iblant, men ikke alltid og man skal ikke bli presset inn i en gruppering.

Det er viktig å forstå forskjellen, på fysisk nedsatt funksjonsevne og psykisk utviklingshemming, eller psykisk nedsatt funksjonsevne. Fordi det er helt ulike ting.

For eksempel har jeg aldri opplevd et menneske med fysisk funksjonshemming, som ønsker å jobbe på verna bedrift, da de fleste ønsker å bli integrert i samfunnet, fremfor å bli segregert bort fra samfunnet. Verna bedrifter er først og fremst for mennesker med psykisk utviklingshemming, dvs. folk som ikke klager på å ikke bli betalt for arbeid de utfører. Jeg kan nevne flere punkter, men jeg må si, at hele mitt liv, har jeg vært sterk motstander av å dele mennesker opp i grupper på den måten. Det har engasjert meg og sjokkert meg siden tenåra.

Det betyr ikke at verna bedrifter ikke har noe bra ved seg, selvsagt er de positive også. Men få trekker frem det negative ved de, som regel skryter man de opp i skyene. Derfor er det også viktig å trekke frem det negative.

Det er også interessant denne diskusjonen som kom opp i media, for en del år siden. -Da en gutt med trisomi 21, begynte i vanlig skole. Det var klager og ståhei. Men snodig nok hører man at elever med normal IQ og mobbeproblematikk (altså mobbeoffer) eller dårlig hjemmesituasjon etc., tas ut av normal skole og puttes inn i spesial skoler. Få klager på det. Jeg tenker at man burde kunne gi en type skole til alle barn og heller ha tilpassede klasser og små gruppe undervisninger. Slik det er nå legges det opp til, at alle barn skal ha likt talent og utviklingsevne, fremfor like muligheter. Det skaper et skille og en urettferdighet, samt en oppfattelse av at folk flest burde vokse opp, som en slags kopi av alle andre.

-Og ikke bland diagnoser, sykdommer og funksjonsnedsettelser. Folk er individuelle. Ulike. Unike med forskjellige forutsetninger i forhold til hva man kan prestere. Arbeidsmarkedet er diskriminerende, på lik linje som samfunnet legger opp til funksjonshemming, grunnet dårlig universell utforming. Skoler og bedrifter, samt mange holdninger, er ekstremt diskriminerende og dette fra mennesker som egentlig, ofte ikke engang tenker over hvor ille det er. Vi normaliserer og humaniserer noe negativt. Om det ikke var slik, hadde en som er blind, ikke trengt å ha noen stor nedsatt funksjonsevne. Det verste er det samfunnet tillater.