Noen svik er større og dypere enn andre. Vet du at din reaksjon på andres hemmeligheter kan være mer avgjørende enn du kanskje er klar over?
Hvordan tar du i mot andres tillit og betroelser? Jeg var ung da jeg fikk noen venners tillit og dypeste hemmeligheter. Det er kanskje en fordel ved å opplevd så mye smerte ved mobbing, utenforskap og ensomhet i svært ung alder. Jeg lærte og lovet meg selv tidlig at jeg ikke skulle dømme noen. Jeg skulle se, lytte og akseptere mine venner slik de var. Det er en leveregel jeg gjør mitt ytterste for å leve etter.
Venner, kjæreste, familie skal aldri være redd for å vise meg sine farger, sider og sine liv. Å kunne snakke sammen er helt avgjørende på hvor dyp, trygg og fortrolig en relasjon er eller kan bli.
Filmen ovenfor er en sterk liten snutt med et veldig viktig budskap. Du kan miste mennesker du elsker hvis du har for store fordommer. Filmen viser en historie om hvordan en jente forteller sine foreldre at hun forelsker seg i samme kjønn. Foreldrenes reaksjon er stygg og brutal :
Datter : "Jeg tenkte å spørre om jeg kan tilbringe kvelden hos Anna i kveld? "
Moren: "Jeg synes ikke det er noe gode ide."
Datter: Hva? Hvorfor? Jeg forstår ikke, Jeg har jo vært der mange ganger?"
Moren : "Jeg synes bare ikke du skal det! Jeg sier NEI!
Datter: "Er det fordi jeg er skeiv?"
Moren: "Hva sa du nå?"
Datter: "Mamma og pappa jeg liker ikke gutter. Jeg liker jenter, har gjort det en stund nå. Jeg har bare vært redd for å fortelle dere det."
Moren: NEI! Du er ikke skeiv! Det er bare en periode. Vær så snill"
Datter: "Mamma NEI! Jeg er skeiv! Jeg har visst det lenge."
Moren: "Jeg vil ikke høre dette. "
"Nei Mamma, dette er slik jeg er! OK? Kan du bare lytte?"
Moren : Hvis dette er slik du virkelig føler? Og du er sikker? Da kan jeg ikke ha deg boene i dette huset lenger"
Faren prøver og roe ned moren men da skriker hun bare enda høyere.
Moren: Jeg er seriøs! Du kan ikke treffe/date jenter i dette hjemmet. Hvis ikke vi kan få slutt på denne samtalen og dette emnet til å forsvinne må jeg ha deg UT!
Datteren gråter fortvilt.
Faren: "Moren din..... VI vil bare det som er best for deg."
Datteren: "Jeg skjønner jeg må flytte"
Moren: "Pakk tingene dine og forsvinn i morgen tidlig"
Datteren stormer gråtkvalt inn på rommet sitt. Hun gråter inderlig og sårt. Det hjelper ingenting at faren stabber bort til døra hennes og prøver å trøste men samtidig tilby seg og hjelpe å pakke.
En måned går. Hun bryter sammen og gråter i fortvilelse over og både og savne og trenge foreldrene sine.
Saide : "Hvordan er det meningen at jeg skal gjøre alt dette selv? Betale for leiligheten, studier, mat uten deres hjelp? Jeg trenger dem! Jeg vil at de skal være her." Gråter hun fortvilt.
"Jeg skjønner bare ikke hvorfor de ikke vil ha meg rundt seg lenger, Anna. Husker de ikke på at jeg er fremdeles datteren de oppfostret. Jeg er fortsatt MEG!😥 gråter hun sårt.
Bestevenninnen Anna : "Jeg vet du har det virkelig tøft nå, men du har mange folk rundt deg som vil hjelpe." Gi foreldrene dine tid. Ting kan forandre seg.
Et år går.
Moren kikker på døra til rommet til datteren. Hun går inn og ser på et bilde av datteren og begynner å gråte. Mannen Tim kommer inn i rommet og forsøker å trøste.
Moren: "Tim. Hva gjorde jeg? Jeg skjøv henne bort!" Gråter hun.
Enda to år går.
De står døra til datteren.
Moren: "Jeg kan ikke gjøre dette."
Faren : Vi må. Vi begge bestemte at dette er det beste å gjøre.
Moren: "Jeg vet."
Faren: "Vi skulle stått her for flere år siden."
Datteren : Mamma? Pappa? Hva gjør dere her?
Moren: "Vi kom hit for å snakke."
Datteren: "OK?"
Moren rekker fram en gave og gratulerer med flotte studieresultater. Hun sier de er kjempestolte.
Datteren : "Dere skal ha takk for at dere kom innom men jeg har egentlig ikke tid til småprat."
Hun er på vei til å gå da roper moen etter henne.
Moren : "Saide, vi gjorde en tabbe."
Faren: "Vi skulle aldri skjøvet deg unna fordi du var åpen med oss fordi du vil elske den du vil. Vi er så, så lei oss. "
Hun snur seg og ser på moren,
Datteren: "Mamma"?
Moren: "Saide jeg elsker deg! Jeg lot min arroganse og frykt komme i mellom. Jeg elsker deg og jeg vil elske det menneske du vil elske. Jeg vil vi skal være en familie igjen. Sier hun gråtkvalt.
Datteren: "Vi har fremdeles en lang vei å gå." Sier hun men hun har tårer i øynene og nikker samtykkende.
Faren: "Vi er her nå sweetheart. Vær så snill og tilgi oss." 💖
Vi har gjort det så vanskelig for mennesker å føle seg komfortable med hva de føler. Rart ikke sant? Det er deres liv, deres tanker, deres valg. Allikevel gir vi dem, våre synspunkter, våre meninger og fordommer til menneskene rundt oss uten å innse at vi nekter dem å være fullstendige versjoner av de menneskene vi elsker. Våre fordommer kan bryte ned familier, vennskap og alle slags relasjoner. Forandring kan være tøft, betroelser kan være tøft, men neste gang noen betror deg noe som sjokkerer og overasker deg, gi deg selv tid til å fordøye det før du reagerer. Snakk med den det gjelder og du får mulighet til å reagere uten å bli irrasjonelt og dypt prega. Ikke la dine fordommer komme i mellom kjærlighet og ikke mist noen du elsker på grunn av dine fordommer.
Sitat av Jay Shetty
Du vil kanskje ikke tro det, men dette skjer over hele verden hver dag. Foreldre hiver ut barna sine mens de roper skjellsord etter dem. Mange får aldri en hjertelig gjenforening og langt mindre en unnskyldning og et spørsmål om tilgivelse.
Jeg er vokst opp i et hjem hvor det alltid har vært stor takhøyde og gode, sterke verdier. Det er absolutt ingenting jeg ikke har kunnet komme hjem å dele. De har lært meg hvor viktig det er å se hele menneske uten å la fordommer farge og fange inntrykket for hardt.
Mennesker med fordommer, trangsynthet og slengbemerkninger rundt skeive har alltid falt meg tungt for brystet. Spyr du ut dine fordommer når jeg hører på, føles det som du spytter etter noen av de som står meg aller nærmest. Min mor er enig, samtidig som hun klok som hun er minner meg på at jeg også må respektere at det finnes mennesker som har ulike meninger og følelser rundt dette som de kanskje aldri vil forandre seg på.
Jeg er heldig. Jeg har foreldre som alltid har forstått at livets dans av og til har helt uventa svinger og steg.
My love for you was always wasted. But it taught my heart EVERYTHING!
💓💙💚💛💜
Kommentarer
Legg inn en kommentar