100 DAGER UTEN DEG MAMMA!

 

100 dager uten deg som var nærmest mitt hjertet.

Du som alltid var der og prøvde og kjempe som en løve for meg når jeg ble påført urett og smerte.

Hjertet mitt pumper hvileløst og lengter grenseløst etter deg. 

Mamma, vår verden er ikke den samme uten tilstedeværelsen din.

Jeg sørger dypt og stille og sjelen famler og leter stadig etter kjærligheten din.

Sorg er aldri lett og forstå.

Sorg har så absolutt truffet meg før, men aldri så personlig og sjelsettende som nå. 

Det er så vondt å vite at jeg ikke lenger deg kan nå.

 I flere år forberedte du meg.

Vi visste begge at kreften hadde et så kvalmende overtak at du en dag ville reise før meg. 

Jeg unner deg så inderlig hvile, selv om det enkelte stunder føles fryktelig vanskelig å finne kraft og mot til veien videre. 

Verden  er til tider full av støy.

Jeg smiler og ler og har gode stunder som nesten er gøy,

derfor oppleves råd om sorg og savn som  unødvendig bakgrunnsstøy.

Jeg ligger ikke i kne. Jeg vet jeg må fremover må se. 

Men sorgen og stormen i hjertet trenger fremdeles tid til å løye før det kan skje. 

Det var tross alt du min aller nærmeste som fløy avsted. 

I love you Mamma.💖

Sorg gjør mye med deg som menneske. Desto nærmere menneske står deg, desto vanskeligere er det og la meg si det med en gang dette er desidert det vanskeligste jeg har opplevd. Mamma var som mange av dere vet den kjæreste jeg hadde. Dette er vanskelig fordi døden er så endelig, men vel så mye fordi det har revet vekk en trygghet og kjærlighet som alltid var der! 

En dag når hjertet er sterkere og ikke så preget av sorg kommer et blogg innlegg om sorg. Enn så lenge har jeg bare noen få punkter jeg vil du skal ta med deg :

• Dyp sorg er ikke over på noen måneder.
• Det hjelper ikke å snakke om vår eller sommer når sorgen er så dyp og vanskelig at man har mer enn nok med å ta en dag en gangen. 
• Du har ingen rett til å pushe noen eller sette noen tidsramme på en sorg som ikke er din.
• De fleste i sorg, inkludert meg sjøl vet at livet skal leves og må gå videre. 
• Vær den som ringer eller tar insentiv til å møtes. Frasen om "Bare ta kontakt hvis du trenger meg" er til tider tung å forholde seg til.  
• Ikke kom et år og si noe sårende om sorgens tid, som "Du brukte meg opp" er den sørgende krevende og tar plass så si det nå framfor senere. 
• HUSK: De fleste sørgende har de tøffeste og vanskeligste stundene helt for seg selv. 
• VIT: Hvis ikke du har erfart det dypt og personlig ennå så vit at sorg er det mest personlige og ensomme du kan erfare. 

Jeg som er sørgende er redd for:

• Å være tung og trist rundt mennesker som egentlig  innerst inne ikke takler det.  
• Å ta i mot støtte og trøst. Det er så MYE lettere å gi. Å lene seg til andre er vanskeligere enn du tror. 
• Jeg klarer ikke si : Kom og besøk meg, selv om det er det jeg hadde trengt!!