Du var som en ledestjerne i manges liv.
Du fylte oss med kraft og sto ved vår side og fikk oss til å kjempe litt til.
Raus på kunnskap og medmenneskelighet. Vi er mange som nå bøyer hodet i sorg og dyp takknemlighet.
Ledestjerne med et engasjement brennende som ild.
Du ga flere foreninger et større mot og mer liv.
Du var kraftfull. Mange lyttet til deg.
Ydmyk som du var forsto du kanskje ikke hvor mange vi var som så opp til deg.
Jeg var ung da jeg ble kjent med deg.
Jeg hadde så vidt startet mitt voksenliv.
Vi kom i prat og jeg vil aldri glemme hvor kjapt og rørende du tilbudet meg din hjelp og ville trå til.
Som det varmeste medmenneske gikk du inn i kampen for at jeg skulle få BPA og et bedre liv.
Vi kjempet og tapte først, men du var aldri tvil. Vi måtte bare stå på litt til.
Senere da BPA var i boks satt vi igjen side ved side på møter og kjempet for å få reise og mere til.
Ettersom jeg ble eldre vokste vennskapet vårt.
Du tok meg under dine vinger da hjertet mitt knuste og verden slik jeg kjente den fikk en uventet bråstopp.
Du tok meg ut på utflukter. Konserter,
middager og lunsj. Vi fikk et vennskap med mye latter og spøk.
Men du vernet også alltid om meg da livet ga meg smertefulle støt.
Ulikheter og aldersforskjell til tross, du var der for meg og stilte alltid opp.
Du har sett livet mitt vokse og utvikle seg. Du vet jeg har gode venner rundt meg.
Men kjære Inger, vårt vennskap var alltid som en sjelden juvel for meg. Jeg vil aldri glemme alt du har gjort for meg.
Ledestjerne fortsett og lyse på fremtidens vei.
Mine tanker og dypeste medfølelse er hos de tre barna du etterlater deg.
Kommentarer
Legg inn en kommentar