STAFETT FOR LIVET.

 

Den 10 September deltok min beste venninne og jeg på stafett for livet i badeparken i Sandefjord.

stafett for livet er et årlig arrangement Kreftforeningen har rundt omkring i hele Norge noen steder på våren, mens Sandefjord alltid har det på høsten. Stafetten har en varighet på 24 timer for å gi et sterkt bilde på at kreften tar aldri pause. Stafetten har flere ulike lag og to 2 forskjellige stafett løyper. Bibbi og jeg gikk med  Friskliv, læring og mestring og meldte oss på  via Norges handikap forbund. 

Langts løypene var det satte opp flere gode ordtak til ettertanke, varme og trøst. Dette er et  arrangement jeg hørt om i flere år og som jeg alltid har ønsket og delta på. Det var sterkt å se barn og unge, ja mennesker i alle aldere løpe rundt der. Foreldre, søsken, ektefeller, kjærester, sønner og døtre. venner. Alle gikk vi der med våre egne i tankene, samtidig som man kjenner på et felleskap. Over 700 mennesker deltok den helgen. 

  

Det er en kjent sak at kreftsaken er viktig for meg.  Personlig. Det har den vært siden jeg mistet mormoren min for 20 år siden. Livet har vist meg flere ganger siden den gang at den kan ramme hvem som helst av oss. Den har herjet i kroppen på de to menneskene jeg elsker høyest her i livet. Min elskede Mamma og min aller kjæreste og nærmeste venninne, Febe. Her ser du tekstene på lys posene jeg kjøpe og skrev på for å hedre dem.  

Da mørket falt på i ni tiden på kvelden var det tid for lys seremoni og underholdning på scenen. Det var sterkt og stemningsfullt å lytte til fin musikk mens jeg tenkte på mine. Erfaringen som pårørende, datter, barnebarn, niese og nær venninne til noen som  har hatt kreft har gjort noe med meg som menneske. Det har gjort meg både uredd og sterkere. Tydeligere. Det har gjort nærheten til menneskene mine enda viktigere.